Vinterlig fredag og give away vinner

Den første snøen har lagt seg over landskapet her på Slettemoen.

SONY DSC

Kong vinter er fin, synes jeg.

SONY DSC

Vi bor ganske lavt, så jeg tror nok ikke snøen holder lenge denne gangen.

SONY DSC

Men det var kjekt å hilse på.

SONY DSC

Så håper jeg vi ser den igjen før jul.

SONY DSC

Så i tillegg til at jeg og Lita har vært en tur ute i snøen, har jeg også trukket en vinner av bursdags give away`n!

..Og den som kan vente seg en pakke i posten er..

Gerd Kristin Eilertsen Myrvang 🙂

(Send meg en mail på linefeten@yahoo.no eller kontakt meg via facebook.)

Ha en GOD helg!

hvit

Bloggbursdag feires med give away!

Akkurat i dag er Interiørbloggen I et lite Norgesglass 1 år.

Akkurat i dag for 1 år siden publiserte jeg mitt første innlegg.

Akkurat i dag for 1 år siden la jeg ut dette bildet her på bloggen.

Her skal vi leve, her skal vi bo.

Her skal vi leve, og her skal vi bo.

Ja, til og med med samme undertekst som over her. For det er det bloggen handler om; om det å leve og det å bo på et lite småbruk på landet.

Jeg har lenge vært opptatt av interiør, men det var ikke før jeg startet blogg jeg virkelig skjønte at jeg var over gjennomsnittet opptatt av det. Og etter hvert tror jeg også jeg har funnet min «nisje», nemlig en god blanding mellom nytt og gammelt.

Og ettersom jeg for tiden sliter med fysisk (kronisk) sykdom, har det blitt veldig viktig for meg å bruke den lille energien jeg har på noe givende, motiverende og positivt. Det kan være ulike ting, men noe av det er blant annet små interiørprosjekter hvor jeg kan bruke kreativiteten min. Og som en del av det igjen, setter jeg så uendelig stor pris på dere som følger meg her i blogglandia. Det gir meg mye, og hver eneste tilbakemelding og kommentar gleder meg langt inni sjela 🙂

Jeg takker og bukker, smiler og danser, og takker igjen for alle dere som titter innom!

Jeg vil i den forbindelse gi bort en liten ting. Og ettersom jeg er glad i gjenbruk og gamle ting, kommer det vel ikke som en bombe at gaven også er det! Denne søte muggen har jeg kjøpt på en bruktbutikk i nærheten av her jeg bor, og nå vil jeg gjerne gi den til en av dere.

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

Konkurransen vil også gå parallelt på facebook-siden, så man kan altså velge om man vil delta via facebook eller her på bloggen. Om du vil gjøre begge deler, får du et ekstra lodd! Opplys gjerne om dette i bloggkommentaren.

Jeg trekker en vinner Fredag 7. November.

Ha en god mandags kveld! 🙂

hvit

 

 

Alt er lov..

I interiør i dag, føler jeg.

Vi har alle mulige stiler, former, farger og kreativitet ute i våre hjem. Mangfold er jo så fint! Og jeg har min stil, og trives med det.

SONY DSC

Men, det er noe som forbauser meg gang på gang! Nemlig voksne mennesker som kommenterer andres interiørvalg i negativ vending på sosiale medier.

SONY DSC

For mange kjenner sikkert til disse interiørsidene på facebook, som skal fungere som en inspirasjonskilde for glade interiørmennesker.

SONY DSC

Og jeg får like vill bakoversveis hver eneste gang jeg er «vitne» til dette! Voksne mennesker som skriver i all sin prakt og full «offentlighet» hvor lei man er av ditt og datt i andres hjem..

SONY DSC

Voksne mennesker som skriver at man synes ting er stygt..

SONY DSC

Voksne mennesker som «belærer» andre hvor skapet skal stå, bokstavelig talt.

SONY DSC

Man kan jammen lure på hvorfor noen gjør dette, eller hva som får de til å ytre det de gjør. Det er nok mange grunner, uten at jeg skal fundere i det. Og siden jeg nå lager et innlegg om det å være tolerant og alle disse fine og riktige tingene, burde jeg kanskje føle med de? Og oppføre meg tolerant ovenfor deres meninger også? Tja, nja..

SONY DSC

..helt sikkert! Men akkurat i dette tilfellet gjør jeg ikke det. Det gjør meg bare forbanna. Punktum finale.

SONY DSC

GOD MANDAG!

Hyggelig at du stakk innom, det settes pris på!

hvit

Filosofiske fredagsord med et hint av politikk

Mange av oss synes svart-hvitt bilder er fint. Det er rent og stilfullt, og mange har slike bilder på veggen hjemme. Inkludert meg selv.

Men i det virkelige liv er en svart-hvitt tankegang eller holdning om du vil, ikke særlig stilfullt.

En tankegang der ting er enten eller. En tanke om at ting er slik det ser ut fra utsiden, der det ytre er svar på spørsmålet.

Det ligger ofte mer bak en sak enn det som er synlig. Akkurat som det skjuler seg fine og skarpe farger bak de svarte og hvite fargene i et bilde. Selv om man ikke ser dem, er de til stede.

SONY DSC

Jeg synes noen av de foreslåtte reglene til sittende regjering som ble publisert på onsdag dessverre er et bevis på dette. De ser ikke alle fargene. De ser kun det svarte og hvite – fasaden. Jeg er ingen typisk politisk engasjert person, men jeg har mine øyeblikk. 😉

Ha en god og F A R G E R I K fredag!

hvit

Fredagsord

Det er fredag, og jeg er igjen i det filosofiske hjørnet.

Ingen mennesker skal måtte gå igjennom livet alene, om man selv ikke ønsker det.

Men jeg tror det er viktig å føle at alenetid er kvalitetstid. Ja, jeg vet – vi er forskjellige, og ser forskjellig på dette. Vi har jo ulike behov for å være alene og være i selskap med andre. Men man skal ikke være redd for det – man bør tvert i mot sette pris på det. Og det å være alene skal ikke alltid bety å være ensom. Da er det ikke lenger sunt, ei heller noe man setter pris på.

Så noen ganger eller for et lite øyeblikk:

Våg å gå noen stier på egenhånd. Du må ikke alltid ha noen med deg for å vise vei.

SONY DSC

 De som kjenner meg vet at jeg er en som aldri kjeder meg i mitt eget selskap.

Jeg håper heller ikke du gjøre det 🙂

Ha en strålende helg!

hvit

Motivasjon fra hjertet – rett fra levra!

Jeg er en engasjert person. Jeg har sterke meninger. Jeg har såkalte «hjertesaker» som jeg ofte taler høyt om. Og når jeg gjør det, kommer det rett fra levra – ærlig og brutalt. Det er meg.

Sterk og svak

Slike personer kan også bli syke. For 2 år siden ble jeg det, syk. Ikke bare en vanlig forkjølelse eller en urinveisinfeksjon heller, ikke en sånn sykdom som går over etter 5 dager. Jeg har fått diagnosen ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom og nå om dagen er jeg jammen under utredning for ME-diagnose også. Viktig å liksom raske med seg litt på veien. Nei, det ikke bare ei kyr som er laus. Min fysiske form svinger fra periode til periode, fra dag til dag og noen ganger også fra time til time. Noen dager er jeg så sliten og tom for energi at beina dirrer under meg når jeg går, hodet dunker så jeg knapt orker å prate og sofaen er det eneste stedet i hele verden jeg kan tenke meg å være. Jeg har en symptomliste som er lang som et vondt år. Andre dager har jeg heldigvis litt mer å «rutte» med. Jeg kan gjøre de små tingene som gjør meg glad, jeg kan lage middag og gå tur med hunden. Jeg kan nyte solen, jeg kan male en kommode og jeg kan le av en morsom reklame. Jeg føler meg både sterk og svak på samme tid. Sterk i hodet, men svak i kroppen. Jeg har fått den ære av å oppleve livets store bølgedaler, både på godt og vondt. Jeg kan ikke lenger planlegge frem i tid, fordi jeg aldri vet om jeg orker det jeg planlegger. Min hverdag består av «overraskelser», og det må jeg godta, enten jeg vil eller ei. Jeg mener det bør være lov til å både føle og si at livet er no` dritt. Det er til og med noen ganger godt. Godt å føle seg frustrert, sint og svak. Man skal ikke late som om man har det bra, om man ikke har det. Ikke gå på kompromiss med seg selv. Så lenge det kun er for en liten periode, så lenge man kommer dithen igjen at man føler livet er verdt å leve og man føler seg sterk igjen.

Min styrke

Man er jo vel kjent med begrepene; «man kan jo ikke legge inn årene enda», «man kan jo ikke bare legge seg til». Å nei du, det må man for all del ikke gjøre, for da er man svak, og man gir liksom opp. Mister man motivasjonen, mister man alt. Mister man håpet, er alt håp ute. Men noen ganger, på de verste dagene, har jeg lyst til å kaste dem forbanna årene langt faen i voll og etterpå legge meg til. Jeg skal innrømme at jeg har gjort det, opptil flere ganger også til og med. Men så skjer det som skjer gang på gang, jeg blir plutselig bedre og en dag står jeg opp med en tålig grei form. Nedperioden har gått over i en opp-periode. Jeg henter årene som ligger i ei røys borti hjørnet, retter ryggen, lettere til både sinns og beins og tenker for meg selv; sånn er mitt liv. En berg og dalbane. Ingen, ikke jeg engang, vet når neste nedtur i form av smerter og energitap, kommer. Det er urettferdig, vondt og slitsomt. Men på en annen side tenker jeg at jeg lærer mye, at det kunne vært verre og at dette må det være en mening med. Jeg sliter hver eneste dag med slike motstridene og ambivalente tanker. Jeg klarer aldri å velge side. På et tidspunkt må jeg møte meg selv på midten, komme til et kompromiss. Noe jeg kan leve med. Men innerst inne, langt der inne i min sjel og hjerte, brenner det er lite lys. Det kan ulme svakt til tider, men det brenner. Jeg mister aldri håpet, jeg mister aldri motivasjonen. Det er min styrke.

Jeg har en drøm

Noen netter drømmer jeg. Jeg har mareritt. Jeg er på ferie et sted, jeg prøver å pakke sammen tingene min i vil panikk for å rekke flyet hjem. Jeg stresser, kjenner uroen og bekymringen tar tak i meg. Som regel rekker jeg ikke flyet. Kommer alltid for seint. Jeg vet hvorfor jeg har disse drømmene. Det er fordi det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg vil utrette. Et helt liv, faktisk. Det ække småtteri! Men så lenge jeg ikke har all verdens energi å utrette med, står det liksom litt stille på den fronten. Det er litt som å ro uten årer.  Jeg føler at jeg ikke rekker livet. Derfor har jeg et sånt tilbakevendende mareritt, tror jeg. Og i våken tilstand har jeg en drøm, en drøm som går ut på å klare å holde følge med livet. Eller i alle fall å føle at jeg gjør det. Så jeg håper «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» greia stemmer – for det vil jeg satse på.

Klisje

Jeg har studert 4 år på høyskole, men får for tiden ikke brukt min kompetanse som planlagt og ønskelig. Jeg jobbet som veileder på NAV da jeg ble syk, nå er jeg selv en NAV-bruker. Snakk om å se ting fra flere sider; ironisk, men sant. Tungt å fordøye, for det var jo ikke sånn livet skulle bli. Det skulle bli alt annet enn hva det har blitt, faktisk. Jeg har rett og slett fått meg en skikkelig på trynet! Studere, jobbe, trene, feriere, ta en fest i ny og ne, være med på fritidsaktiviteter og morsomme hobbyer – gjør du det? Du er heldig, du er privilegert, jeg håper du er takknemlig, hver eneste dag. Det hadde jeg vært. Etter å ha blitt rammet av fysisk sykdom, vet jeg å sette pris på livet, på det som jeg før tok for gitt. Ja, det er en klisje. Det er sånt man leser om, sånt man ser på tv.

Egoisme

Når man blir så syk som jeg har blitt, over en så lang tidsperiode, lever man i sin egen boble. Man tenker. Tenker så det knaker. Hva skjer med meg, hva skal jeg gjøre, kan jeg aldri jobbe igjen, kan jeg få barn, vil jeg orke å være med i klubben med jentene neste helg, skal jeg reise til utlandet for å få hjelp, skal jeg rømme til et øde sted, synke i jorda, være positiv… Tankerekken har ingen ende. Når man er på en slik reise, setter man seg selv i fokus. Man glemmer litt de menneskene man har rundt seg. Man blir tidvis svært egoistisk. Det er en vond følelse det. Og så får man i andre rekke dårlig samvittighet. Det er en vondt følelse det. Jeg tenker og føler meg helt bort, også bort fra de menneskene jeg er glad i. Dette er noe jeg jobber med hver dag. Jeg vil jo ikke være en egoistisk idiot. Jeg er heldig som har mennesker rundt meg som forstår hva jeg går igjennom, det er ikke en selvfølge. Dessverre er det mennesker som ikke klarer å forstå, som ikke klarer å sette seg inn i situasjonen. Noen ganger tenker jeg at de hadde hatt godt av en liten smakebit. For livet kaster oss rundt, sånn er det bare. Det er ingen spøk å leve.

Hjertesak

En ting er sikkert: jeg skal bestå, syk eller frisk. Mine drømmer og ønsker skal bestå! Jeg skal leve på best mulig måte, tross diagnoser i hytt og pine. Om det er slik livet mitt vil fortsette inn i framtiden, vil jeg ta det som kommer. Både sorger, gleder, smerter og smil. Fordi jeg er glad i livet, samboeren min, familie og venner.  Jeg er glad i mine kreative påfunn, mitt engasjement og min motivasjon for å gjennomføre. Jeg har motivasjon fra hjertet og jeg har evnen til å tale rett fra levra. Det har denne sykdommen vist meg, det har jeg lært. Så noe godt kommer det ut av det meste, det gjelder bare å se det. Og det gir meg glede og mening. Jeg vil at du som leser dette skal gi deg selv et lite sekund til å tenke over om du lever det livet du ønsker – for det unner jeg deg – frisk eller syk. Her er jeg totalt blottet for egoisme, det kan jeg love deg.  Jeg vil, av hele mitt hjerte, at du skal ha det best mulig, uansett utfordringer og forutsetninger. Det er en hjertesak.

SONY DSC

Dette var et noe annerledes blogginnlegg, Også på en blogg som egentlig skal handle om interiør da gitt! Jeg kaller det et lite pauseinnlegg. Ikke noe mer enn det. 🙂

Ha en hjertelig god helg!

 hvit

Skrotnisse, jeg?

Det er vel for så vidt ingen tvil; hei, jeg heter Line og jeg er en skrotnisse.

Og jeg liker å være en sånn nisse, jeg. Da kan jeg grave i gamle låver, hus og loft OG jeg kan gå på loppis. Det er gøy det!

«Hvor i all verden skal vi gjøre av den blomstervasen?!» Sa gubben da jeg kom hjem med atter en blomstervase. Så, med andre ord, skapene her i huset er overfylte..

..med «skrot»?

Det er i alle fall mitt skrot, et skrot som jeg prøver å gi en ny sjanse. Noe har stått bortgjemt på et mørkt kott i mange år, noe har vært ødelagt og noe har blitt sendt bort hjemme ifra. Det er jo bare ting, men noen ting er verdt å satse på.

Det gamle skapet, som jeg har tatt inn fra låven, står nå på kjøkkenet. Og i går fikk det besøk av noen nye loppisvenner.

SONY DSC

Tallerkenene har jeg hatt en stund, men jeg har kjøpt de på loppemarked. Den blå lysestaken og den hvite blondeduken over døra er ny, nytt her i huset i alle fall.

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

Denne kalenderen er jeg glad i, den har jeg fått av min lillesøster i bursdagsgave. Der står det små sitater om søstre for hver dag.

SONY DSC

Stettefatet og boken er også loppisfunn.

SONY DSC

Så må vi ikke glemme..

SONY DSC

..Norgesglasset 🙂

Gode søndags- tanker og ønsker fra meg til deg.

Legg gjerne igjen et spor etter deg – det vil glede meg.

hvit

Ren, renere, renest..

Det var i hvert fall ikke denne fillerya før den fikk seg en real omgang med høytrykken.

Er det flere enn meg som har irritert seg over at man ikke bare kan slenge store gulvtepper og ryer i vaskemaskinen? (Det er mulig noen har muligheten til det, om man har maskin som tåler mange kilo)

Og det er kjedelig å sende gamle ryer som ikke er verdt noe spesielt på rens. Derfor er høytrykkspyler et godt alternativ!

SONY DSC

HER SER MAN TYDELIG FORSKJELL FRA HØYRE OG VENSTRE SIDE.

Jeg blir særdeles sjelden engasjert og begeistra når det gjelder rengjøring og vasking. Støv på hjernen er et begrep jeg knapt vet hva betyr. Men ryevasking, det slo an gitt! Mens gubben spyla (ja, han meldte seg frivillig altså) så sto jeg å huga til han «overraskende bra, shit så møkkete den var, se SÅ rein den blir!» Så som dere skjønner blei jeg rimelig begeistra. Neste gang skal jeg spyle selv også, tror jeg. 😉

SONY DSC

Først så vætet vi ryen med vann, strødde litt vaskepulver over, skrubba det med en «utvendig husvask» børste og deretter ble det brukt høytrykkspyler på begge sider. Så hang den til tørk ute et par dager.

SONY DSC

Nå ligger den ren, renere, renest på kjøkkengulvet i gamlehuset igjen, god som ny.

SONY DSC

Rykker det litt i vaskefoten nå, sier du..?

;P

Ha en flott torsdagskveld!

Vaske-

hvit

Interiør er følelser

Jeg har en t-skjorte som det står: Love People, not Things, på. Det er jeg enig i.

Man blir ikke lykkelig av materielle goder eller ting, sies det – at lykken er noe som man finner i seg selv. Ja, det er jeg også enig i.

Men for meg er gode og harmoniske omgivelser viktig, til tross for at jeg vet at det ikke er det som definerer meg. Men jeg har min personlighet, mine erfaringer, mine tanker, min «ryggsekk», mine preferanser og mine følelser.

SONY DSC

Og for meg er interiør følelser.

SONY DSC

De gode følelsene vekkes når jeg befinner meg i omgivelser som jeg synes er fint, hjemmekoselig, lunt og harmonisk. Det skjer ofte – både i andre hjem og hos meg selv. Det finnes aldri en fasit.

SONY DSC

De klassiske fem sansene – syns-, lukte-, smaks-, høre- og følesansen – er alle rettet mot omgivelsene våre. Alle disse sansene jobber konstant for oss, slik at vi kan fungere på best mulig måte. Og hele tiden må hjernen omsette disse inntrykkene, og hele tiden blir disse signalene sendt ut igjen i en eventuell handling, forståelse og- eller følelse.

SONY DSC

Det er nok ikke uten grunn til at det er forsket på hva ulike farger gjør med oss følelsesmessig. Hvilken farge som virker beroligende på et soverom er for eksempel forsket på i både nord og ne. På psykiatriske avdelinger, i alle fall før i tiden, hadde rommene ulike farger som skulle fremkalle ulike sinnsstemninger i positiv retning. Jeg vet ikke hvordan dette fungerte i praksis, ei heller om det hadde noen funksjon. Men, det viser at verden vet om dette med «fargeterapi». Og jeg tror det er noe i dette. Men, jeg tror det beror på personen og på hva en person foretrekker, fremfor hva den «universelle» fargeloven sier.

Vi er jo ALLE forskjellige.

SONY DSC

Noen bryr seg ikke noe særlig om hvordan og hva som omgir dem, mens noen er ekstremt vare på dette. Noen liker mørke farger, noen liker lyse farger, noen liker det moderne, eller minimalistiske, og noen liker nostalgi og gamle omgivelser.

SONY DSC

Altså, man skal selvfølgelig love People mest og lete etter lykken i seg selv.

Men de små hverdagsgledene som vekker de gode følelsene i deg er også viktig, husk det 🙂

Gog helg, kjære deg.

smile4

Nostalgisk fredag

Vi kan alle trenge litt nostalgi noen ganger, synes jeg.

Ikke bare i form av gamle ting og steder med sjel, men også hendelser.

Noen ganger kan det være godt å mimre tilbake til en svunnen tid man ikke en gang har vært en del av, men som man har fine forestillinger og tanker om. Og noen ganger kan det være fint å hente fram gamle minner. Det er jo så i vinden å levet «i nuet» om dagen, der gårsdagen og morgendagen liksom ikke lenger skal ha en stor rolle. Jeg er selv positiv til dette, men noen ganger, bare sånn inni blant i hvert fall, så synes jeg man skal gi seg hen til både gårsdagen og dagen før det.

Bare for en bitteliten stund.

With love from

Jeg har fått noen nye følgere den siste uken, noe som settes stor pris på – håper dere vil like min lille kreative boble 🙂

Ha en fin helg, kjære alle!

smile4