Motivasjon fra hjertet – rett fra levra!

Jeg er en engasjert person. Jeg har sterke meninger. Jeg har såkalte «hjertesaker» som jeg ofte taler høyt om. Og når jeg gjør det, kommer det rett fra levra – ærlig og brutalt. Det er meg.

Sterk og svak

Slike personer kan også bli syke. For 2 år siden ble jeg det, syk. Ikke bare en vanlig forkjølelse eller en urinveisinfeksjon heller, ikke en sånn sykdom som går over etter 5 dager. Jeg har fått diagnosen ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom og nå om dagen er jeg jammen under utredning for ME-diagnose også. Viktig å liksom raske med seg litt på veien. Nei, det ikke bare ei kyr som er laus. Min fysiske form svinger fra periode til periode, fra dag til dag og noen ganger også fra time til time. Noen dager er jeg så sliten og tom for energi at beina dirrer under meg når jeg går, hodet dunker så jeg knapt orker å prate og sofaen er det eneste stedet i hele verden jeg kan tenke meg å være. Jeg har en symptomliste som er lang som et vondt år. Andre dager har jeg heldigvis litt mer å «rutte» med. Jeg kan gjøre de små tingene som gjør meg glad, jeg kan lage middag og gå tur med hunden. Jeg kan nyte solen, jeg kan male en kommode og jeg kan le av en morsom reklame. Jeg føler meg både sterk og svak på samme tid. Sterk i hodet, men svak i kroppen. Jeg har fått den ære av å oppleve livets store bølgedaler, både på godt og vondt. Jeg kan ikke lenger planlegge frem i tid, fordi jeg aldri vet om jeg orker det jeg planlegger. Min hverdag består av «overraskelser», og det må jeg godta, enten jeg vil eller ei. Jeg mener det bør være lov til å både føle og si at livet er no` dritt. Det er til og med noen ganger godt. Godt å føle seg frustrert, sint og svak. Man skal ikke late som om man har det bra, om man ikke har det. Ikke gå på kompromiss med seg selv. Så lenge det kun er for en liten periode, så lenge man kommer dithen igjen at man føler livet er verdt å leve og man føler seg sterk igjen.

Min styrke

Man er jo vel kjent med begrepene; «man kan jo ikke legge inn årene enda», «man kan jo ikke bare legge seg til». Å nei du, det må man for all del ikke gjøre, for da er man svak, og man gir liksom opp. Mister man motivasjonen, mister man alt. Mister man håpet, er alt håp ute. Men noen ganger, på de verste dagene, har jeg lyst til å kaste dem forbanna årene langt faen i voll og etterpå legge meg til. Jeg skal innrømme at jeg har gjort det, opptil flere ganger også til og med. Men så skjer det som skjer gang på gang, jeg blir plutselig bedre og en dag står jeg opp med en tålig grei form. Nedperioden har gått over i en opp-periode. Jeg henter årene som ligger i ei røys borti hjørnet, retter ryggen, lettere til både sinns og beins og tenker for meg selv; sånn er mitt liv. En berg og dalbane. Ingen, ikke jeg engang, vet når neste nedtur i form av smerter og energitap, kommer. Det er urettferdig, vondt og slitsomt. Men på en annen side tenker jeg at jeg lærer mye, at det kunne vært verre og at dette må det være en mening med. Jeg sliter hver eneste dag med slike motstridene og ambivalente tanker. Jeg klarer aldri å velge side. På et tidspunkt må jeg møte meg selv på midten, komme til et kompromiss. Noe jeg kan leve med. Men innerst inne, langt der inne i min sjel og hjerte, brenner det er lite lys. Det kan ulme svakt til tider, men det brenner. Jeg mister aldri håpet, jeg mister aldri motivasjonen. Det er min styrke.

Jeg har en drøm

Noen netter drømmer jeg. Jeg har mareritt. Jeg er på ferie et sted, jeg prøver å pakke sammen tingene min i vil panikk for å rekke flyet hjem. Jeg stresser, kjenner uroen og bekymringen tar tak i meg. Som regel rekker jeg ikke flyet. Kommer alltid for seint. Jeg vet hvorfor jeg har disse drømmene. Det er fordi det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg vil utrette. Et helt liv, faktisk. Det ække småtteri! Men så lenge jeg ikke har all verdens energi å utrette med, står det liksom litt stille på den fronten. Det er litt som å ro uten årer.  Jeg føler at jeg ikke rekker livet. Derfor har jeg et sånt tilbakevendende mareritt, tror jeg. Og i våken tilstand har jeg en drøm, en drøm som går ut på å klare å holde følge med livet. Eller i alle fall å føle at jeg gjør det. Så jeg håper «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» greia stemmer – for det vil jeg satse på.

Klisje

Jeg har studert 4 år på høyskole, men får for tiden ikke brukt min kompetanse som planlagt og ønskelig. Jeg jobbet som veileder på NAV da jeg ble syk, nå er jeg selv en NAV-bruker. Snakk om å se ting fra flere sider; ironisk, men sant. Tungt å fordøye, for det var jo ikke sånn livet skulle bli. Det skulle bli alt annet enn hva det har blitt, faktisk. Jeg har rett og slett fått meg en skikkelig på trynet! Studere, jobbe, trene, feriere, ta en fest i ny og ne, være med på fritidsaktiviteter og morsomme hobbyer – gjør du det? Du er heldig, du er privilegert, jeg håper du er takknemlig, hver eneste dag. Det hadde jeg vært. Etter å ha blitt rammet av fysisk sykdom, vet jeg å sette pris på livet, på det som jeg før tok for gitt. Ja, det er en klisje. Det er sånt man leser om, sånt man ser på tv.

Egoisme

Når man blir så syk som jeg har blitt, over en så lang tidsperiode, lever man i sin egen boble. Man tenker. Tenker så det knaker. Hva skjer med meg, hva skal jeg gjøre, kan jeg aldri jobbe igjen, kan jeg få barn, vil jeg orke å være med i klubben med jentene neste helg, skal jeg reise til utlandet for å få hjelp, skal jeg rømme til et øde sted, synke i jorda, være positiv… Tankerekken har ingen ende. Når man er på en slik reise, setter man seg selv i fokus. Man glemmer litt de menneskene man har rundt seg. Man blir tidvis svært egoistisk. Det er en vond følelse det. Og så får man i andre rekke dårlig samvittighet. Det er en vondt følelse det. Jeg tenker og føler meg helt bort, også bort fra de menneskene jeg er glad i. Dette er noe jeg jobber med hver dag. Jeg vil jo ikke være en egoistisk idiot. Jeg er heldig som har mennesker rundt meg som forstår hva jeg går igjennom, det er ikke en selvfølge. Dessverre er det mennesker som ikke klarer å forstå, som ikke klarer å sette seg inn i situasjonen. Noen ganger tenker jeg at de hadde hatt godt av en liten smakebit. For livet kaster oss rundt, sånn er det bare. Det er ingen spøk å leve.

Hjertesak

En ting er sikkert: jeg skal bestå, syk eller frisk. Mine drømmer og ønsker skal bestå! Jeg skal leve på best mulig måte, tross diagnoser i hytt og pine. Om det er slik livet mitt vil fortsette inn i framtiden, vil jeg ta det som kommer. Både sorger, gleder, smerter og smil. Fordi jeg er glad i livet, samboeren min, familie og venner.  Jeg er glad i mine kreative påfunn, mitt engasjement og min motivasjon for å gjennomføre. Jeg har motivasjon fra hjertet og jeg har evnen til å tale rett fra levra. Det har denne sykdommen vist meg, det har jeg lært. Så noe godt kommer det ut av det meste, det gjelder bare å se det. Og det gir meg glede og mening. Jeg vil at du som leser dette skal gi deg selv et lite sekund til å tenke over om du lever det livet du ønsker – for det unner jeg deg – frisk eller syk. Her er jeg totalt blottet for egoisme, det kan jeg love deg.  Jeg vil, av hele mitt hjerte, at du skal ha det best mulig, uansett utfordringer og forutsetninger. Det er en hjertesak.

SONY DSC

Dette var et noe annerledes blogginnlegg, Også på en blogg som egentlig skal handle om interiør da gitt! Jeg kaller det et lite pauseinnlegg. Ikke noe mer enn det. 🙂

Ha en hjertelig god helg!

 hvit

16 thoughts on “Motivasjon fra hjertet – rett fra levra!

  1. Hei, dette var utrolig godt skrevet av hvordan du har det. Du er utrolig sterk og jeg er ikke i tvil om at du finner gleden ved å leve, uansett hvor vondt og vanskelig du har det i perioder 😊 Du er mer enn god som klarer alle utfordringer du har i hverdagen! God bedring ønskes

    Lik

    • Tusen hjertelig takk for fine ord – det settes pris på 🙂

      Det er mange som sliter med kronisk sykdom, og jeg mener det er viktig å da prøve holde seg selv oppreist innvendig, uansett hva som skjer utenfor 🙂 Men det er klart det er en utfordring.

      God helg – lag en god en 😉

      Lik

  2. Du skriver godt og modig. I en hverdag der omgås mer og mer vi nettet er det lett å få det til å se ut som om verden er fylt av personlig lykke. Ikke minst via en interiørblogg. Derfor er det fint at en også kan si noe om at bildene forteller ikke alt, bakom vakre bilder og kreative påfunn er det også mennesker av kjøtt og blod – med gleder og sorger. Det at du forteller noe om din hverdag og hvordan du takler den, gir ettertanke for meg til å kunne kjenne litt mer takknemlighet for hver dag som har noe godt i seg.
    Håper dagen din idag blir fylt av mange gode øyeblikk. 🙂 Stor klem fra Lys Lilla-Merete 🙂

    Lik

    • Tusen takk for fine ord, Merete 🙂 Nå ble jeg glad!

      Ja, jeg synes også det er greit å kunne få formidlet at det ikke kun er det ytre og materielle som betyr noe – selv om jeg skriver en interiørblogg 🙂 Og når man går sånn hjemme, over en så lang periode, får jeg en slags «utferdstrang», noe som har kommet til uttrykk her i dag 😉

      Ha en god og hjertevarm dag 🙂

      God klem fra meg, Line.

      Lik

  3. Så flott at du tok opp dette. Tror mange sliter med kronisk sykdom og ikke får satt ord på hvordan det føles. Tenker at dette er et flott innlegg som mange vil kjenne seg igjen i. Jeg er av de som ikke kan klage, er i full jobb og gjør som jeg vil, nesten ihvertfall…
    Men det er nok flere av oss som har dunket borti den berømte veggen og kjent litt på det du beskriver også. Var der sjøl i fjor høst jeg. Men så velger man å sale opp hesten igjen når energien kommer tilbake. Selve nedturen får man ta lærdom av og bruke til noe positivt videre i livet. Men for en kroniker er det jo ikke bare å sale på hesten igjen å gå videre som før, da må man ta hensyn til seg sjøl og helsa kanskje resten av livet. Men jeg kjenner flere som lever greit med diverse diagnoser og som også lever etter regelen du beskriver, så jeg tror absolutt at det har mye å gjøre med hvordan man tar det! Uansett må man jo først komme seg dit da, og den veien kan nok være lang og svingete. Ikke morsomt å akseptere at man ikke kan få til alt man har lyst til. Men kanskje må nøye seg med mindre, eller noe annet. TIden er imidlertid ofte en god venn i så måte, for med tiden modnes forståelsen og man tar ting på en annen måte. Vel, jeg er ingen kroniker, men tror ihvertfall at det finnes lys i tunellen nesten uansett. Og måten du velger å ta det på er jo et eksempel på det. Flott innlegg du kom med i dag og jeg heier på deg videre. Ta vare på de gode dagene og kast de dårlige.
    Ønsker deg en riktig god helg.
    Høsthilsen fra Marit

    Lik

  4. Slike utbrudd liker jeg! Veldig godt.Uten filter,rett fra både lever,hjertet og andre innvoller!
    Kanske fordi jeg har det omtrent på samme måten?Kanskje fordi jeg synes ikke en blogg bare må handle om interiør – interiør er gøy,men det er ikke livet.
    Og av og til er ikke livet livet heller…..
    Jeg har lagt meg ned stadig vekk jeg.Gjør de daglig,helt nødvendig for at kroppen skal fungere.Blir stiv og støl etterhvert…legger meg litt ned og det kommer seg som regel.Har fått FM og sliter med eksem.Fibrosmertene kan jeg leve med.Det er stivheten og at jeg har et bekken/høyre side (som jeg kaller Erna) som plager meg.Klarer ikke gå på betonggulv etc.
    Jeg vil også jobbe.Stortrives hjemme,for all del,men jeg har jo mer inni meg som vil ut og gjøre nytte for seg på andre plan,og ikke minst – ikke være NAVavhengig.
    Men jeg har funnet ut at noen valig jobb kan jeg ikke ha.Jeg må ha en uvanlig jobb.En jobb som tillater meg å jobbe når formen er bra,i små doser.Den jobben er ikke enkel å finne.
    Skal jeg skap den selv.ta sjansen?
    Det er det jeg vil,men om det blir vites ikke enda.
    Uansett synes jeg det hadde vært flott om NAV og arbeidsnorge kunne tenke alternativt,det er flere enn meg og deg som har sykdommer som forhindrer oss ra å jobbe,selv om lysten er der.Hva med å finne alternative stillinger,alternative måter å jobbe på?Skape annerledesjobber med muligheter,en vinn vinn situasjon for mange?
    Kamelen er stor og fæl og svelge.Livet som det har blitt.Men vi må faktisk gjøre det beste ut av det,og det begynner med å godta at slik ble det gitt.Slett ikke som vi tenkte!Men vi skal pina´det ikke gi oss for det!
    DU er ikke alene med tankene dine,med livssituasjonen din.Stå på videre og hold motet oppe !!

    Toveklem .)

    Lik

    • Spot on! Du har også evnen til å tale rett fra levra, det liker jeg! 🙂 Det er viktig det, å si hva man mener, tenker og føler. Andre kan jo ikke gjette seg frem til det.

      Jeg er enig i alt du skriver – i alle fall det med arbeid og jobb. Jeg har også behov for en uvanlig jobb, en jobb der jeg kan styre min egen hverdag. Men sånt ække så lett! Jeg synes forresten du skal hoppe i det, om det er slik at du går å vurderer å starte for deg selv!

      Ånei du, vi må ikke gi oss. Vi kan gi oss over en gang i blant, men der går grensa 😉

      Godt å høre at det er flere som meg, for veldig ofte føler jeg meg aleine med det jeg sliter med. Takk for engasjementet!

      Ha en super fredag, og en hjertegod helg!
      Klem, Line.

      Lik

  5. Må virkelig berømme deg for et åpenhjertig innlegg! Men det gjør meg vondt å lese om for en tøff hverdag du har. Jeg tror jeg forstår ganske mye av dine tanker og reaksjoner, ja, jeg kjenner meg ganske godt igjen siden jeg sliter med en del selv…. Men du er tross alt neste bare halvparten så gammel som meg, så det må være tøft å se at dagene, ukene og årene går uten du får leve slik du hadde tenkt, planlagt og håpet.
    Du har en knallbra innstilling til livet du tross alt har fått. Og litt egoist er det lov å være. Jeg tror det bare er bra, særlig for en som er redd for å være for egoistisk 😉
    Jeg håper du får mange fine dager med energi til å leve ut all din kreativitet 🙂
    Ha en nydelig helg 🙂
    Stor klem fra Liv ❤

    Lik

    • Tusen takk fine og oppmuntrende ord! Det settes stor pris på 🙂

      Ja, jeg har fått den «ære» av å møte ganske tøffe utfordringer forholdsvis tidlig i livet, det er sant. Det er jo liksom ikke i 20 årene man skal legge seg til 😉 Men jeg er bare pent nødt til å godta det, for jeg jeg får ikke gjort stort med min fysiske sykdom, selv om jeg til nå har prøvde så og si alt! Men viljen og innstillingen ligger heldigvis fortsatt under min makt!

      Jeg er sikker på du kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, for jeg vet jo at du også har visse utfordringer med tanke på helsa. Vi får bruke tiden på å gjøre det vi liker å gjøre, nemlig det kreative, da får vi i alle fall en liten hverdagsmedisin 😉

      Jeg ønsker deg en strålende helg!

      God klem, Line. ❤

      Lik

  6. Skreiv en kommentar tidlig på dagen i dag. men den gikk nok ikke igjennom til deg.
    Har problemer med ustabilt nett her desverre. Så prøver igjen nå jeg.
    Dette er et viktig tema, som du tar opp på vegne av deg sjøl og vil tro det gjelder mange andre også. Nå har mange andre skrevet mye av det jeg tenkte, så jeg vil bare gi deg honnør for å sette ord på noe som er både vanskelig og tungt å snakke om.
    Jeg er imidlertid sikker på at det med måten man tar ting på har veldig mye å si, så jeg heier på deg videre. I forhold til det å måtte tenke nytt og annerledes i forhold til både jobb og framtid så tenker jeg at det vil modnes med tiden og at man etter hvert kan fordøye at planene måtte endres. Tiden er en god hjelper i så måte. Den leger ikke alle sår, men de blekner og man lærer mye om seg selv og andre i løpet av en gitt mengde tid. For det er sånn med sår og skrammer at man husker hva som skjedde da man fikk dem. Det kan brukes videre i livet til å takle andre hendelser som vil oppstå. Var sjøl sykemeldt en lang periode i fjor etter å ha vært borti den berømte veggen, så jeg føler jeg kan relatere meg til det du skriver. Måtte gå et par runder med meg sjøl da gitt. Blant annet om jeg skulle fortsette med det jeg driver med eller kanskje bytte totalt beite… Jeg trengte heldigvis ikke det, for energi og helse kom tilbake, så jeg var heldig. Men jeg kjenner også flere som sliter med kroniske sykdommer, men som etter flere år har forsonet seg med sykdommen og lever greit med den selv om det er drittdager innimellom.Ikke noen god trøst akkurat dette, at det kanskje tar år å forsone seg med noe så urettferdig som sykdom er. Men det er altså muligheter der framme, det er det jeg vil si. Og du står på og har den rette innstillinga, så dette vil gå bra. Det er jeg sikker på. Det er bare snakk om tid. Det står respekt av deg som tar opp dette temaet. Flott skrevet og tøft gjort å stå fram og si noe om en av sine hjertesaker.
    Ble vist langt allikevel dette. Klarer sjelden å fatte meg i korthet…
    Klem fra Marit

    Lik

    • Tusen takk for fine ord! (Av en eller annen grunn fant jeg ut i dag at dine kommentarer legger seg i innboksen der «suspekte» kommentarer ligger, har ingen aning hvorfor det er slik!! Det er også derfor jeg ikke fått svart deg de siste gangene)

      Ja, til tross for at jeg har møtt denne store utfordringen i livet, og som jeg til tider faktisk ikke vet hvordan jeg skal takle, vet jeg også at det er en lærdom og en erfaring. Av en eller annen grunn tror jeg på «meningen med livet» greia, for jeg tror at jeg kan ta i bruk min erfaring ved et senere tidspunkt i livet. Det må jeg tro, for da holdes heldigvis motivasjonen oppe 🙂

      Du kjenner deg nok igjen i mye av det jeg skriver med tanke på at du er vært en liten tur nedi «dumpa» – jeg er glad for at du har kommet deg opp igjen! 🙂 Det er virkelig godt å høre! Jeg tror det er meningen at vi alle mennesker skal komme til et tidspunkt i livet der vi må gå noen runder med oss sjøl, som du skriver. Da er det viktig å ta det på alvor.

      Takk for engasjementet, i til og med to kommentarer! Det settes pris på 🙂

      Stor klem, Line 🙂

      Lik

  7. Bloggen din gir alltid en innvendig ro og lese. Den er rett og slett heøt nydelig, uansett om du skriver om interiør eller livet generelt. Liker at du alltid får en god følelse av å lese bloggen, istede for en følelse av at man alltid burde vært litt bedre på alle områder. God bedring til deg og takk for en koselig blogg. Og siden jeg ikke er den mest kreative personen selv må jeg ærlig innrømme at jeg har prøvd meg på mange av dine prosjekter. Kjempe artig!!

    Lik

    • Å, så hyggelig å høre! Det var virkelig fine ord 🙂 Her sitter jeg i tannlege-bedøvelse-rus, og syns bittelittegrann synd på meg sjøl – men dette gjorde dagen 🙂 Tusen hjertelig takk!

      Så fint at du har prøvd deg på noen prosjekter. Det er ikke alltid så mye som skal til – også får man (forhåpentligvis) en god følelse når man har laget noe selv 😉

      Ha en god dag, Marlene 🙂

      Lik

  8. Flott skrevet Line-mor. Tenker ofte på deg. Ser deg for meg som lita og energisk jente, rød i kinna og svett i hårfestet, ja for du har jo så tjukt fint hår 😉 Gi aldri opp!!
    Klem fra Tante Aud

    Lik

  9. Flott skrevet Line-mor. Ser deg for meg som energisk lita jente, rød i kinna og svett i hårfestet, ja for du har jo så tjukt fint hår 🙂 Stå på og gi aldri opp !!
    Klem fra Tante Aud

    Lik

Jeg blir veldig glad og takknemlig om du legger igjen en liten hilsen eller kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s